I dag startet vi på en liten runde, der første stopp var Lindesnes fyr. Masse bobiler, helt ok å overnatte, men veldig "parkeringsplass". Vi valgte å kjøre et stykke tilbake, til Spangereid. Tvers ovenfor bensinstasjonen var det en finfin grusparkering, med nydelig utsikt utover havet. Fin spasersti tett på sjøen. Det sto en bobil når vi kom, og det var et jevnt sig av nye biler utover kvelden. Ikke strøm eller andre tilbud, men mulighet for å tømme do på bensinstasjonen. Flott sted.
Nydelig utsikt, fra godstolen.
Neste morgen somlet vi, og dro avgårde først kl 12.00.
Idag dro vi fra Lindesnes og videre rundt kysten, mot Sandnes. Jeg liker ikke terrenget før vi kommer til de myke fine heiene på Jæren.
Vi planla å ta rv 13' med ferje fra Leirvik, for å ende ett eller annet sted på veien mot Røldal. Siden jeg jo har et meget anstrengt forhold til stup, planla vi slik at vi skulle kjøre innerst mesteparten av veien. Ja, så feil kan man ta! Vi lå ytterst, bratte stup rett ned i sjøen, smale veier, men jo da ,helt klart vakkert for de som tør å se utover. Tror dette var en nasjonal turistveg, stakkars turister sier nå jeg!
Artig hytte, fylte hele øya.
Vi kjørte og kjørte, stoppet som vanlig ikke, og endte i Røldal, kl 20.00. Ok campingplass her, men solen forsvant før vi kom. Nydelig utsikt opp mot fjellet, og vi slappet av og fant nok en gang ut at denne type bobilferie ikke er helt oss. Vi kjører for å komme frem vi, ikke for å stoppe.
Nå må vi avgjøre om vi skal dra over til Haukeli, eller om vi skal holde fast på planen om Måbødalen og Geilo. Skal sjekke nøye på kartet, ligger vi hele tiden ytterst, så blir det nok den kjente trygge veien over Haukeli.
Et lite bilde legges inn, fra campingen, vi fikk jo ikke tatt noen underveis.
Og så dro vi mot Odda. Utrolig fine, og lange tunneler. For meg som er vettskremt for stup, så kunne jeg ikke annet enn å tenke på alle de skumle strekningene vi ble spart for😏, men vi så jo ikke særlig mye av naturen da, fra Røldal og ned fjellet på Oddasiden.
Etter Odda var veien svært smal enkelte steder, stakkars Tom, måtte tråkle seg frem. Et par steder stoppet det helt opp fordi enkelte sjåfører ikke forsto at se måtte bevege seg fremover, når det ble som trangest. Vi kjørte innerst, så jeg fikk sett mye.
Vi fant en fin rasteplass, stekte rundstykker og slappet av, ikke lenge, men til oss å være så var det bra.
Fin pause, med upåklagelig utsikt.
Kom omsider til Eidsfjord, hvor de smale veipartiene omsider tok slutt.
Det lå to store cruiseskip til kai, vet ikke helt hva turistene fikk ut av stoppet her, men regner med st det var ett eller annet.
Opp Måbødalen gikk veien for det meste i tunnel, imponerende byggverk, lange spiralen, inne i fjellet.
Vi tok en stopp ved Vøringsfossem. Lite vann, men masse bulder. Jeg torde ikke gå helt ut på kanten då bildene ble litt "tasne".
Deretter kjørte vi over det flotte fjellet, flotte vidder og masse luft. Rømmegrøt på Halne
Dagen endte på en søt liten raftingscamp rett før Dagali. Vi parkerte der lavvoene skulle stå, så det ble ikke strøm. Gjør ikke noe, vi har jo gass og griller middagen ute.
Kort sagt, en lang kjøretur, men en flott kveld.
Vi lurer forresten på hvor alle innsektene, mygg, knot og klegg er hen? Vi har sittet ute hver kveld og nesten ikke sett et eneste flyvende monster.
Turens siste dag.
Vi kjørte direkte fra Dagali, til fjellplatået mellom Imingen og Tessungdalen. Regnvær nesten hele veien, men smellvarmt. Tenkte oss inn langs Sønstevann, men det så ut som om den veien vakr stengt. Vi endte på vår vanlige plass inn på en gammel "stevneplass" midt oppe på fjellet. Her er det god le for trafikken, men det ligger litt nede i terrenget. Denne gangen ble det svært negativt, både pga varmen og pga alle inntektene som etterhvert fant ut at her var det folk.
Jeg måtte sjekke været på yr.no, ville det holde seg like varmt?
Vi fant ut at vi ville gå en tur innover i fjellet, og deretter dra hjemover.
Tettegresset blomstret nede i mosen.
Når vi så et lite vann, etter å ha gått et stykke, ble vi overlykkelige. Vrengte av oss klærne og planla årets bad. Og så var det dyp mudderbunn, og helt nødvendig å gå noen meter for å komme uti. Så da var det bare å få på seg tøyer igjen, uten noe bad.
Med et godt blikk, så ses en liten lemmen. Han/hun freste og ga masse lyd fra seg. Det ville vel jeg også ha gjort, dersom det kom en kjempe og nesten satt foten på hodet mitt. Den lille fyren var nok lykkelig når fotograferingen var over.
Og her endte turen, kl 19. Samme kveld. Hjem, kjære hjem.
